Klatring er en teknisk og strategisk idrett

Fjellklatring er en veldig interessant aktivitet. Den tester både de fysiske og mentale evnene dine. Fortsett å lese for å lære mer.
Klatring er en teknisk og strategisk idrett

Siste oppdatering: 07 mai, 2020

Klatring er en aktivitet som krever både fysisk utholdenhet samt teknikker og strategier. I denne artikkelen skal vi fortelle deg alt om klatring; det er en komplett idrett.

Hva består klatring av?

Denne aktiviteten er, som navnet antyder, basert på å klatre loddrette eller skrå fjellvegger med bare din egen styrke. Enhver stigning, lett eller vanskelig, er klatring. I tillegg må du gjøre det med både bena og armene.

Siden det kan være farlig høyt oppe eller i visse kretser bruker fjellklatrere sikkerhetsutstyr. De bruker for eksempel tau, hjelmer, seler, karabinkroker, bremser og fester. Avhengig av typen klatring finnes det variasjoner av noe av dette utstyret.

Det finnes forskjellige typer klatring avhengig av vanskelighetsgraden. Vanskelighetsgraden av en stigning varierer også basert på tall fra lavt til høyt, romerske tall eller bokstaver og symboler.

Denne idretten stammer fra fjellklatring og dateres tilbake til 1800-tallet i Dresden, Tyskland og Lake District i England. Antall klatrere, teknikker og utstyr har utviklet seg. Med oppfinnelsen av klatrevegger på sekstitallet ble det imidlertid enda mer populært.

De forskjellige typene klatring

Først av alt må vi dele denne aktiviteten inn i to grupper: innendørs og utendørs. Den første foregår innendørs med en klatrevegg. Den andre foregår ute i naturen.

I tillegg er det noen andre typer klatring. Det er faktisk en disiplin som ikke har noen skriftlige regler. I følge filosofien kan man klatre fristil, alene, i grupper osv. Her er noen av de mange variantene av klatring:

1. Friklatring

Under denne typen klatring bruker du bare føttene og hendene til å klatre. Selv om det ikke er nødvendig, er det best å bruke hjelm. Noen klatrere bruker klatresko som tilpasser seg både føttene og berget. Du bruker imidlertid ikke noe ekstra utstyr.

2. Høyfjellsklatring

Dette er en av de eldste variantene. I tillegg til å bære utstyret må klatreren også ha med seg mat og husly mens de klatrer fordi de utforsker.

Kvinne som klatrer i en fjellvegg.

3. Klassisk klatring

Noen kjenner dette som tradisjonell klatring og det ligner høyfjellklatring. Du plasserer låser før du klatrer så det krever derfor mye mer forberedelse.

4. Isklatring

Som navnet tilsier foregår denne varianten i isete eller snødekte miljøer. I tillegg krever det spesialutstyr: isbrodder, ishakke og annet sikkerhetsutstyr. Kategoriene av isklatring varierer fra en til syv eller enda høyere. Derfor avhenger det hele av hvor mye is som er på klatreveggen.

5. Idrettsklatring

Hos denne typen finner man faste festepunkter med forskjellige mekaniske eller kjemiske systemer. På denne måten må klatreren velge hvor de skal plassere føttene eller hendene sine for å klatre. Gradene innen idrettsklatring – enten på en klatrevegg eller i et naturlig miljø – varierer fra 5,6 for nybegynnere til 5,15 for profesjonelle.

Kvinne som klatrer på en klatrevegg.

6. Klatring i store vegger

Klatring i store fjellvegger inkluderer en lang løype. Vanligvis tar det klatrere mer enn en dag å fullføre. I tillegg må veggene være minst 457 meter høye. Det skal heller ikke være mange utstående bergarter, men det skal være vertikale flater og små sprekker.

7. Naturlig klatring

Denne aktiviteten er gratis. I tillegg bruker ikke klatreren tau, seletøy eller noe verneutstyr. Dessuten bruker de bare sin egen kropp og evnen til å klatre. Et av de vanligste stedene å gjøre dette er faktisk Yosemite nasjonalpark.

Til slutt finnes det også mange andre typer klatring. Man har for eksempel solo, kunstig, buldring, blandet stein og is, urban og mange flere. Tenker du å prøve noen av dem? Gi det et forsøk!


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.



Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.