Bosmandommen: begynnelsen av en ny epoke i fotball

I dag skal vi gjennomgå den sanne historien om Jean-Marc Bosman, spilleren som endret fotball for alltid og er mannen bak Bosmandommen og påvirkningen dette hadde på fotball.

Det er latterlig å tenke på at nåtidens europeiske fotball, komplett med internasjonale stjerner og kontrakter på flere millioner dollar, skylder mye av suksessen til en belgisk fotballspiller som var en del av en beskjeden klubb i hjemlandet på 90-tallet. Det er imidlertid sant!

Hvem er Jean-Marc Bosman?

Bosman var en belgisk spiller som utviklet karrièren hos forskjellige klubber rundt om i landet. Hans mest fremragende steg innen idretten var som en del av Standard Liège, en av de mest populære klubbene i Belgia, og landslaget.

I 1990 tok denne mannen imidlertid et steg mot berømmelse han ikke kunne forestille seg. Kampen hans markerte et før og etter i historien av internasjonal fotball, selv om privatlivet hans tok en smell som ikke kunne løses.

Konflikten

På midten av 1990-tallet, da fotballsesongen nærmet seg slutten, endte Jean-Marc Bosman kontrakten med RFC Liège-klubben.

Selv om han ble tilbudt en fornyelse av kontrakten, avviste spilleren muligheten fordi han så på det som økonomisk utilstrekkelig. Han måtte derfor finne en ny klubb som kunne ta i mot ham for neste sesong.

På den tiden dukket USL Dunkerque, fra andredivisjonen i Frankrike, opp. Bosman var villig til å signere en kontrakt med Dunkerke, men det var et problem. Det var ingen enighet mellom Dunkerque og RFC Liège.

Oppsigelsen av kontrakten innebar ikke at lenken mellom spiller-klubb var brutt, så Bosman trengte godkjenning fra RFC Liège for å dra. Når dette ikke skjedde, måtte han forbli i Belgia, til tross for at han ble fjernet fra det profesjonelle laget.

Bosmandommen: løsning og konsekvenser

Bosman anket selvfølgelig dommen som gjorde at han måtte forbli i Belgia selv om han ikke spilte med Liège-laget.

Derfor startet Bosman en rettssak mot Koninklijke Belgische Voetbalbond (det belgiske fotballforbundet), UEFA og til og med FIFA. Påstanden hans var at reglene for disse forbundene krenket rettighetene til forflytning av europeiske arbeidere blant land i EU. Romtraktaten – signert i 1956 – støttet hans posisjon.

Bosmandommen: endelig frihet fra kontrakten sin

I desember, 1996 – seks år etter rettsaken begynte –utstedte EU-domstolen en kjennelse om den såkalte Bosmandommen.

EU-domstolen slo fast at spilleren hadde et gyldig grunnlag for sin anmodning: klubben hadde ikke lenger makt til å bestemme når kontrakten med spilleren ble avsluttet.

Dette var et veldig viktig fremskritt når det kom til rettighetene til fotballspillere. Med denne nye loven kunne man unngå at klubbene utnyttet makten sin, og en mye sterkere posisjon ble oppnådd for å avtale nye kontrakter i fremtiden. Med andre ord: spillerne sluttet å være “fanger” hos klubbene.

Rekruttering av europeere uten begrensninger av landegrenser

I tillegg til å påvirke kontraksforholdet, bestemte også domstolen at idrettsforbund eller internasjonale foreninger ikke kunne begrense forflytningen av europeiske arbeidere innad i EU.

Dette markerte en enestående forandring innen europeisk fotball: fra fire utlendinger per lag – der bare tre kunne være på banen samtidig – inkluderte begrensningen nå bare spillere fra utenfor EU. Signeringene økte gradvis helt til de nådde de hundrevis av overføringer vi ser i dag.

Bosmans triste slutt

De fleste spillere skylder i dag en stor del av karrièren i Europa til rettsaken startet av Bosman. Denne spilleren bestemte seg for å stå opp mot styret og kjempe for rettighetene sine. Frem til det øyeblikket hadde ingen våget å gjøre dette.

Alt har imidlertid sin pris: Bosman hadde gitt idrettsutøvere en myndighet som ingen andre hadde gjort før, men dette resulterte i en total utelukkelse fra “systemet”. Siden begynnelsen av rettsaken valgte alle klubber å ekskludere ham.

I tillegg ble de 280 tusen euroene han mottok som kompensasjon etter å ha nådd juridisk enighet raskt oppbrukt. Han var overveldet og falt inn i alkoholisme.

Derfor, mens han levde på minimumstøtte, ble han dømt til ett år i fengsel i 2013 etter overgrep mot kona og datteren.

Kort fortalt har hver historie to sider. På den ene siden, en modig mann som kjempet for sine rettigheter. På den andre siden, et system som fremdeles nyter godt av gevinstene fra hans initiativ samtidig som han blir glemt helt. Navnet Jean-Marc Bosman vil imidlertid aldri slettes fra historien til europeisk fotball.