Konkurranseinstinkt og samarbeid i idrett

Forskjellen mellom konkurranseinstinkt og samarbeid blir tydelig i ekstreme tilfeller. Det sier seg selv at disse to holdningene kan eksistere side om side. Men å oppnå god balanse krever hardt arbeid og erfaring. Når et idrettsmiljø utelukkende handler om det ene eller det andre, mangler utøverne ofte støtten de trenger for å nå sine mål.

Selv om det kan virke som om konkurranseinstinkt og samarbeid er to motstridende konsepter, trenger veien til suksess faktisk begge deler. De har helt forskjellige egenskaper, men det er ekstremt viktig å forstå hvordan de skal brukes sammen.

Konkurranseinstinkt og samarbeid: Hva er det?

For det første er det to måter man kan tilnærme seg idrett og livet på. Man kan anvende disse perspektivene i alle deler av livet, og det er en måte å håndtere gruppearbeid på. Avhengig av dynamikken i miljøet, kan disse tenkemåtene påvirke hvordan et lag, en familie eller til og med en vennegjeng arbeider sammen.

Konkurranseinstinkt

Man kan se på konkurranseinstinkt som den hellige flammen i idrettens verden. Konseptet dekker rivalisering og tørsten etter å vinne. Konkurranseinstinktet får utøverne til å sette seg mål, og presse seg selv til å nå det.

Denne egenskapen kan man også finne i lagidretten, hvor lagene bruker de individuelle konkurranseinstinktene for å utføre en god kamp mot en verdig motstander. Mange idrettsutøvere føler seg konkurransedyktige fra ung alder, og de bruker det som et middel for å overvinne hindringer, både innenfor og utenfor idretten sin.

Samarbeid

Samarbeid dekker all aktivitet som ikke utføres individuelt. Å samarbeide er å forene krefter med andre for å nå et mål.

Dermed er samarbeid en grunnleggende pilar for alle mennesker, fordi det å leve i et samfunn innebærer å samhandle effektivt sammen.

Forskjeller mellom atmosfæren hos konkurranseinstinkt og samarbeid

I idrett innebærer noen tilfeller både konkurranseinstinkt og samarbeid. For eksempel kan et lag alltid ha en spiller med et ekstremt konkurranseinstinkt, mens en annen fokuserer mer på å forene laget, ved å tildele roller som skaper en gruppestruktur.

Hver idrett har sin egen dynamikk, noe som gjør det vanskelig å spesifisere særegne egenskaper. Imidlertid kan vi fremdeles liste opp de største forskjellene mellom de to atmosfærene.

• Lag: Selv om et personlig konkurranseinstinkt alltid er bra å ha, avhenger hvor konkurransedyktig et lag er som helhet av deres samarbeidsnivå. Dermed skiller samarbeid og konkurranseinstinkt seg i nivåene de manifesterer seg i spillere og som et lag.

• Individualitet: Enten det handler om å fortjene plassen på laget, eller slå sine rivaler, vil idrettsutøvere alltid ha en trang til å overvinne sine mål. Men en spillers evne til å samarbeide med laget sitt er også grunnleggende, ettersom mange idretter er lagidretter. Men en utøver som utelukkende er ute etter å konkurrere, konsentrerer seg bare om sine personlige mål. På den andre siden streber en lagspiller etter et felles mål.
• Atmosfære: De offisielle og uoffisielle reglene for et lag skaper lagets atmosfære. En atmosfære med for høyt konkurranseinstinkt, vil sannsynligvis inneholde spillere som er mye dyktigere enn de andre på laget. På den andre siden vil samarbeidslagene nå målene sammen, men ingen spiller vil skinne mer enn de andre.

Trenerens rolle for å skape en konkurrerende og samarbeidende atmosfære

Trenere har vanligvis ansvaret for å etablere lagreglene, men hvordan kan de skape en atmosfære gjennom regler og retningslinjer? Kort forklart, hvis trenere utelukkende belønner konkurrerende atferd, vil spillerne gradvis lære seg å prioritere konkurranse. Eller, hvis treneren belønner samarbeid mer enn konkurranse, vil spillerne lære å bli mer samarbeidsvillige i stedet.

Konkurranseinstinkt: Konsekvensene av ekstreme atmosfærer

Det er mange konsekvenser som kan være resultatet av en ekstrem atmosfære. For å oppsummere, kan man si at en polarisert atmosfære vil høste alle fordelene med deres singulære egenart. Samtidig som den mister alle fordelene av den andre. La oss se på følgende eksempler:

• Kun konkurrerende atmosfærer: Når idrettsutøvere setter listen høyt og kun fokuserer på å vinne, kan de enten bli motivert eller miste interessen for spillet. La oss se på et fotballeksempel: Hvis spillere legger for stor vekt på å vinne titler, glemmer de alt det andre. Som en konsekvens ser vi ofte utbrenthet, og spillere som forlater spillet.
• Kun samarbeidende atmosfærer: I samarbeidende atmosfærer forstår hver enkelt spiller at det handler om noe større og viktigere enn dem selv. Men problemer oppstår når overdrevent samarbeid slukker konkurranseinstinktet. La oss fortsette med vårt fotballeksempel: Hvis spillerne på et lag ser bort fra sin personlige utvikling, og får samme mengde spilletid uansett nivå, kan ikke laget forvente gode resultater.

Konkurranseinstinkt og samarbeid: Nøkkelen ligger i balanse

For å oppnå gode resultater må man både ha konkurranseinstinkt og samarbeid. Trenere understreker at en god atmosfære i laget styrker gruppemålene.

Lag kan også skape den atmosfæren når spillerne kjemper om en plass, samtidig som de, uavhengig av seier eller nederlag, støtter lagkameratene ubetinget. Dermed er begge egenskapene viktige, fordi spillerne også trenger å fokusere på personlig utvikling for å oppnå et gruppemål.

Individuelle idretter

Individuell idrett er ikke et unntak. Samarbeid er også et grunnleggende aspekt i alle slags typer lagarbeid.

Til tross for at spilleren er den eneste på banen, har de et helt lag bak seg som støtter dem. I likhet med tilfellet med lagidrett, skaper et overdrevent konkurranseinstinkt mot rivaler sterke følelser, som varierer veldig etter et nederlag eller seier.

Vi må forstå både konkurranseinstinkt og samarbeid for å nå våre mål. Rivalisering spiller en avgjørende rolle i idretten, og å fjerne det er ikke løsningen. Men vi burde vite hvordan vi kan glede oss over sporten, samt holde lidenskapen levende, i stedet for å la det plage oss.