Alt du bør vite om tilsetningsstoffer i mat

Fargestoffer, aromaer og antioksidanter er alle tilsetningsstoffer. Vet du hva de brukes til og hvor bra eller dårlige de er for helsa di?

I løpet av historien har vi mennesker funnet opp måter å bevare mat på over lenger tid ved hjelp av konserveringsmidler som salt. I disse dager bruker imidlertid ikke matindustrien bare tilsetningsstoffer i mat for å bevare den lenger, men av mange ulike grunner.

Hva er tilsetningsstoffer i mat?

Tilsetningsstoffer er en hvilken som helst substans som med hensikt tilsettes mat og drikke i minimale mengder. De kan brukes for å modifisere organoleptiske egenskaper eller av tekniske årsaker når det gjelder produksjon, transformasjon, klargjøring, behandling, pakking, transportering og lagring av matvarer.

Ifølge Mattilsynet, kan man kun bruke tilsetningsstoffer som er godkjent av EU, og det er tre vilkår som må være oppfylt:

• Bruken må ikke innebære en helserisiko.
• Det må være et teknologisk behov.
• Bruken må ikke villede forbrukeren.

Bruken av tilsetningsstoffer er forbudt dersom det er en mulighet for at bruken kan ha samme effekt som andre metoder. I tillegg er de forbudt dersom de kan lure forbrukeren ved å skjule den virkelige kvaliteten på maten eller hvis de senker næringsverdien.

Takket være strenge kontroller, er tilsetningsstoffer vanligvis trygge. Bruken er, som nevnt, regulert av EU.

Dette gjør tilsetningsstoffene

Dette er hovedfunksjonene til tilsetningsstoffer:

• De sikrer trygghet og helse.
• De øker produktets stabilitet.
• De gjør det mulig å tilby karbondioksid-frie matvarer.
• De sikrer eller opprettholder næringsverdien til maten.
• De fremmer godkjenning blant forbrukerne.
• De assisterer i produksjon, transformasjon, forberedelse, transport og oppbevaring av mat.
• De tilbyr homogenitet.

Hvorfor bruke tilsetningsstoffer i mat?

Matindustrien nyter fordelene ettersom de forbedrer holdbarheten.

Når det gjelder ferskvarer, er det også i stand til å sakke ned eller dempe uønskede effekter som reduserer matens sikkerhet og ernæringsmessige verdi. I tillegg forbedrer de også de sensoriske karakteristikkene til visse matvarer, noe som gjør at de smaker bedre.

Tilsetningsstoffer i mat: De ulike typene

Alt i alt, kan tilsetningsstoffer klassifiseres avhengig av funksjonene sine. Dette er noen av klassifiseringene:

• De som forhindrer biologiske kjemiske endringer. Antioksidanter og konserveringsmidler.
• Stabiliserende stoffer med fysiske egenskaper som emulgatorer, fortykningsmidler, geleringsmidler, avskumningsmidler, anti-sammenkittingsmidler, fuktighetsgivende midler og pH-regulatorer.
• Tilsetningsstoffer som korrigerer plastkvaliteter, som for eksempel brødforbedringsmidler, vinlagings-korreksjonsmidler og modningsmidler.
• Organoleptiske karaktermodifikatorer, som for eksempel fargestoffer, smaksforsterkere, kunstige søtstoffer og aromaer.

Kategorier av tilsetningsstoffer

Fargestoffer

Fargestoffer kan være av naturlig eller kunstig opprinnelse. Den eneste hensikten de har er å gi matvarer farge, som vil si å gi dem den attraktive fargen som de mangler i sin naturlige form.

Konserveringsmidler

Disse konserveringsmidlene hindrer bakterie-, sopp- og gjærvekst, og som et resultat kan ingen nekte for at de er nyttige. Vi bør imidlertid huske på at konserveringsmidler aldri bør brukes som et preparat mot risikoene som dukker opp ved neglisjerte industrielle behandlinger eller for å skjule rå ingredienser av dårlig kvalitet.

Antioksidanter

De hindrer oksidasjon av fett som kan dukke opp takket være varme, lys eller metall. Med andre ord, hindrer de at giftige forbindelser dannes, og i tillegg hindrer de lukt og merkelige smaker i å dukke opp. De bruker vanligvis i margarin, bakverk, brød og smelteost.

Eksempler på antioksidanter inkluderer tokoferoler og E-vitaminer som er harmløse, i tillegg til butylhydroksytoluen (BHT), som det ikke har blitt bevist at er risikofritt.

Stabilisatorer og emulgatorer

De brukes til å forbedre teksturen til produkter, til å tykne og stabilisere dem, samt for å forhindre gruppering og at de blir flytende. Noen ganger kan de ha en villedende virkning: noen steder kan de for eksempel brukes til å gi majones en mer kremet konsistens i stedet for å emulgere det med egg, noe som gjør produktet billigere. De kan også brukes til å erstatte fettet i margarin.

Søtstoffer

Deres evne til å søte produkter er mye mer intense enn ved bruk av sukker, noe som betyr at det kan ha samme effekt selv om man tilsetter mindre mengder. De reduserer også kaloriinnholdet i sluttproduktet.

Smaksforsterkere

Smaksforsterkere kan være litt villedende. De brukes nemlig til å forbedre smaken på produkter som er smaksløse på grunn av mangelen på visse ingredienser. De maskerer med andre ord mangelen på ekte smak hos produktene.

Selv om dette ikke burde være tillatt, brukes de ganske ofte, spesielt i supper og buljonger. De kan også brukes i kjøttprodukter og pølser. Smaksforsterkere som glutamater kan forårsake reaksjoner hos sensitive mennesker.

Aromaer

Aromaer er kanskje de mest brukte tilsetningsstoffene i matindustrien. I mange tilfeller er det bare produsentene som kjenner til sammensetningen av aromaene i produktene sine. Det finnes naturlige, kunstige og “identiske med naturlige” aromaer. Sistnevnte har en kjemisk sammensetning som gjør at de ligner på naturlige aromaer.

At de er “naturlige”, betyr imidlertid ikke at de er ufarlige. Det finnes noen aromaer som er avledet fra planter som anses som kreftfremkallende og strengt forbudt. Uansett, ikke bli skremt, de blir brukt i veldig små mengder.

Produkter uten tilsetningsstoffer

I Norge er det ikke tillatt med tilsetningsstoffer i ubearbeidede næringsmidler som:

• Biff eller koteletter
• Honning
• Sukker
• Kaffe
• Sort te som ikke er smakssatt
• Rømme og yoghurt naturell

Til slutt er det viktig å huske at du kan lese mer om tilsetningsstoffer og regler som gjelder i Norge på nettsiden til Mattilsynet. Det kan være svært nyttig å lese seg opp slik at man vet hva man bør se etter på matemballasjen.