Lavkarbo-kosthold: Bra for planeten og bra for kroppen din
Et lavkarbo-kosthold er basert på ferske produkter og veldig få bearbeidede matvarer. Videre prioriterer det økologisk mat og fremmer reduksjonen av kjøttinntak. Det finnes to grunnleggende elementer ved denne dietten. For det første reduserer det innvirkningen mennesker har på planeten, og for det andre forbedrer det helsen din.
Et lavkarbo-kosthold er bra for planeten
Å tilegne deg sunne kostholdsvaner kan merkbart redusere utslippet av karbondioksid. Mesteparten av disse utslippene kommer fra omfattende kjøttproduksjon. Så å minke inntaket av kjøtt kan ha en positiv innvirkning på planetens helse.
Selv forandringer i det generelle matinntaket kan ha en innvirkning på atmosfæren ved å redusere mengden flyving.
Et lavkarbo-kosthold er sunt for mennesker
Det er tydelig at det å eliminere bearbeidede produkter betyr sunnere mennesker. For det første vil det redusere inntaket av giftige stoffer som akrylamid. Det finnes også transfett og sukker i disse matvarene som kan forårsake betennelse og sykdom lenge etter inntak.
Samtidig er det bra å øke inntaket av frukt, grønnsaker og belgfrukter. Disse matvarene er rike på antioksidanter og vitaminer. De er derfor flotte for å forebygge oksidering og dannelsen av frie radikaler. De reduserer også den inflammatoriske prosessen.
Som om dette ikke var nok har ferske matvarer også en tendens til å inneholde færre kalorier enn bearbeidet mat. Dette betyr mindre kroppsfett og reduserer risikoen for fedme. Dette reduserer helt klart risikoen for å oppleve kompliserte sykdommer som kan utvikle seg gradvis.
En av de største risikoene for å utvikle diabetes er inntaket av godteri og bearbeidet mat. Noe som er enda verre, er at diabetikere pleier å få andre komplikasjoner, som hjerteproblemer. Å tilegne seg et lavkarbo-kosthold minimerer dette problemet som har utviklet seg til en epidemi i dagens samfunn.
Matvarer produsert lokalt er best
Et lavkarbo-kosthold fremmer inntaket av lokalt produsert mat. I dagens samfunn kan mat reise tusenvis av mil fra der den produseres til der den skal spises.
Derfor kan denne transporten også øke mengden skadelige utslipp for planeten. Det er derfor å foretrekke å innta matvarer produsert lokalt slik at den ikke må reise lange distanser.
Dette faktumet bringer med seg en annen fordel: maten vil være ferskere, avhengig av sesongen, med få tilsetningsstoffer. Det er sant at færre tilsetningsstoffer og sprøytemidler er bedre for helsen vår.
Faktisk er disse produktene testet og tilbudt ekstra sikkerhet. Vi vet uansett ikke helt sikkert hva slags effekter de har på kroppen, eller om de rett og slett bruker flere år på å elimineres fra kroppen.
Å spise mat etter sesong reduserer behovet for energi under produksjonen. En tomat fra et drivhus bruker mye mer energi enn en tomat produsert i riktig sesong. Dette er en annen måte å redusere utslipp og vannsløseri på. Økologisk landbruk bruker 50 prosent mindre energi enn konvensjonelle systemer.
Det siste poenget vi må nevne for lavkarbo-kosthold er å unngå å spise store mengder mat. På denne måten unngår du å sløse mat. Samtidig er det mindre risiko for fedme og overvekt. Å spise grønnsaker i stedet for kjøtt bidrar også til sistnevnte.
Lavkarbo-kosthold: konklusjon
Et lavkarbo-kosthold har to positive sider. På den ene siden reduserer det påvirkningen mennesker har på planeten. På den andre siden er det bedre for helsen din. Det er også en god måte å bekjempe diabetes og fedme på, to sykdommer som er epidemiske i dagens verden.
Det er viktig å prioritere inntaket av lokal og fersk mat. Sammen med et økt inntak av grønnsaker og et lavere inntak av kjøtt vil dette tilsvare sunnere kropper.
For å konkludere er det viktig å unngå bearbeidet mat. Denne typen matvarer etterlater seg ikke bare økologiske fotavtrykk, men er også ganske skadelige for helsen din.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
1 – Pelucchi C., Bosetti C., Galeone C., La Vecchia C., Dietary acrylamide and cáncer risk: an updated meta-analysis. Int J Cancer, 2015. 136 (12): 2912-22.
2 – Della Corte KW., Perrar I., Penczynski KJ., Schwingshackl L., Herder C., Buyken AE., Effect of dietary sugar intake on biomarkers of subclinical inflammation: a systematic review and meta-analysis of intervention studies. Nutrients, 2018.
Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.