Forholdet mellom depresjon og idrett

Kan idrett bekjempe depresjon? Kan depresjon være forårsaket av idrett? La oss analysere forholdet mellom depresjon og idrett for å identifisere alle variablene man burde ta i betraktning.
 

Det finnes en forbindelse mellom depresjon og idrett. De fleste tror at fysisk trening reduserer mentalt ubehag. Hvor sann er egentlig denne påstanden? For å finne svaret på dette skal vi her undersøke den kjemiske, organiske og psykologiske innvirkningen idretten har på mennesker. Da særlig hos mennesker med økt risiko for å lide av depresjon.

Kan forholdet mellom depresjon og idrett være omvendt? Hvor mange idrettsutøvere er for eksempel utsatt for depresjon, og er arbeidstilstanden deres en av faktorene som kan påvirke dette forholdet?

Hva er depresjon?

Nå for tiden bli ordet depresjon brukt ofte, og noen ganger feilaktig. Å være deprimert er mye mer enn å rett og slett føle seg trist. Det er derfor viktig å kjenne til denne forskjellen.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer depresjon som en humørforstyrrelsessykdom som påvirkes av både psykologiske og fysiske faktorer. 

De vanligste symptomene

Depresjon er vanligvis en diagnose som består av en rekke forskjellige symptomer. Lidelsen kan oppstå i alvorlig eller mild grad og det kan være midlertidig eller permanent. Dette er de vanligste symptomene på depresjon:

  • Emosjonell utmattelse: overflødig stress, isolasjon, å føle seg uvel, irritabilitet og konstant tristhet. Noen mennesker opplever også angst.
  • Endringer i nervesystemet: depresjon er assosiert med endringer på funksjonelt og strukturelt nivå i sentralnervesystemet. Det er hovedsakelig tilknyttet mangler eller uregelmessigheter i produksjonen av nevrotransmittere; dopamin og serotonin.
  • Kognitiv svekkelse: mennesker med depresjon pleier å ha redusert kognitiv ytelse i komplekse funksjoner som involverer hukommelse og oppmerksomhet.
 

Utenom disse symptomene er det viktig å merke seg at depresjon er en avansert lidelse som kan være påvirket av gener samt biologiske og psykososiale faktorer. 

Hva er egentlig forholdet mellom depresjon og idrett?

Depresjon og idrett

Som vi nevnte tidligere er det en populær mening at idrett er kuren for depresjon. Denne påstanden er villedende ettersom det selger en enkel kur for en komplisert sykdom. Sannheten er at idrett er et av mange verktøy som tas i bruk for å bekjempe og forebygge depressive tilstander. Det finnes imidlertid ikke en mirakelkur eller øyeblikkelig behandling.

Hvordan hjelper idrett med å forebygge depresjon?

Idrett kan være et verktøy for å forebygge depresjon på grunn av de følgende faktorene:

  • Økt produksjon av endorfiner: denne nevrotransmitteren blir frigitt av hypothalamus som igjen skaper en lindrende effekt. Idrett kan øke produksjonen av endorfiner.
  • Forbedrer selvsikkerheten: idrett har en innvirkning på vårt fysiske velvære. Forbedringer i utseendet kan bidra til å øke selvsikkerheten din.
  •  Sosiale bånd: som vi nevnte tidligere er isolasjon og manglende sosial interesse faktorer som kan reduseres med lagidretter. Samtidig som man deltar i lagidretter blir man mer oppmuntret og motivert til å delta i flere aktiviteter utenfor hjemmet.
  • Motivasjon: idrett kan teste grensene dine. Oppnåelsen av små mål kan øke motivasjonen din.
 

Er enhver idrett bra nok?

På et psykologisk nivå er depresjon en lidelse med mange årsaker. Det er derfor ikke nok å bare drive med idrett. En idrett kan være fordelaktig dersom den møter følgende kriterier:

  • Variert idrett: rutinene dine burde ikke bli monotone. Dersom de er det vil de kun være en passerende distraksjon. Idretten burde være morsom og variert. Dette vil la utøverne bruke sine kognitive og motoriske evner.
  • Kontrollerte forventninger: det er viktig å huske at idretten alene ikke kan kurere depresjon.

Depresjon og idrett: Den andre siden av mynten

Akkurat som at idrett kan bli brukt for å bekjempe depresjon, kan det for en gruppe individer være årsaken til depresjon. Dette gjelder mer for profesjonelle idrettsutøvere som dedikerer livet sitt til idretten.

Årsaker til depresjon innen idretten

Som med andre scenarioer kan idrett forårsake depresjon når det er tilknyttet andre faktorer. Her kommer de vanligste faktorene:

  • Utbrenthet: dette syndromet kjennetegnes av utmattelse og isolasjon og kan ofte føre til depresjon. Når idrettsutøvere slutter å nyte aktivitetene sine og begynner å føle at belønningene ikke er verdt ofringen og innsatsen de gir øker sannsynligheten for at de kan oppleve depresjon.
Depresjon og idrett kan gå hånd i hånd, eller virke som en kur.

  • Skader: mange idrettutøvere tenker at nøkkelen til bedring etter en skade ligger i hodet. Hvorfor det? Fordi angsten kan føre til at idrettsutøvere faller ned i et mørkt hull. I tillegg kan hodeskadene som oppstår under kontaktsport ende opp som progressiv kognitiv svikt samt symptomer på depresjon.
  • Pensjonering: pensjonering kan være et vanskelig stadium for enhver idrettsutøver. I disse tilfellene er det idrettsutøvere som ikke har forberedt seg tilstrekkelig på pensjoneringen som er mest utsatt for depresjon.

Konklusjon: Depresjon og idrett

For å konkludere er det viktig å merke seg den viktige rollen idrett spiller som et verktøy for å bekjempe de fysiske og psykiske tegnene på depresjon. Det er imidlertid viktig å huske på at læringsrike og kreative aktiviteter også er viktig når det gjelder idrettsutøvere.

Depresjon er en alvorlig sykdom som er nært knyttet til en rekke faktorer. Det er derfor alltid viktig å oppsøke helsepersonell. 

  • Amorosi, M. (2014). Correlation between sport and depression. Psychiatria Danubina, 26, 208-210. Recuperado de Scopus.
  • Nixdorf, I., Frank, R., & Beckmann, J. (2016). Comparison of athletes’ proneness to depressive symptoms in individual and team sports: Research on psychological mediators in junior elite athletes. Frontiers in Psychology, 7(JUN). https://doi.org/10.3389/fpsyg.2016.00893
  • Yrondi, A., Brauge, D., LeMen, J., Arbus, C., & Pariente, J. (2017). Depression and sports-related concussion: A systematic review. Presse Medicale, 46(10), 890-902. https://doi.org/10.1016/j.lpm.2017.08.013