Finnes det diskriminering innen idrett?

Diskriminering innen idrett eksisterer, og det har blitt tydeligere enn noen gang på grunn av offentlige skandaler. Utover sportslig lidenskap er vi fortsatt vitne til diskriminerende handlinger basert på rase, kjønn, religion eller politiske ideer. Paradoksalt nok hevder mange idretter å være et sted å gjenforene og akseptere alle som likeverdige.

Til tross for dette ser det ut til at sport både forener og segregerer. Den siste tiden har idrettsinstitusjoner og myndigheter begynt å utvikle store kampanjer for å oppfordre befolkningen til å ta avstand mot diskriminering.

Hva er diskriminering innen idrett?

Diskriminering innen idrett inkluderer handlinger og tanker som skiller en gruppe mennesker fra en annen. Disse fordommene sorteres etter visse kriterier, og innebærer alltid at den diskriminerende gruppen angriper de individene de anser som ‘annerledes’. Spesielt innebærer diskriminering å ydmyke og krenke andre.

På grunn av populariteten samler sport en enorm mengde følgere. Dessverre er ikke sport noe unntak når det gjelder diskriminering. Gjennom årene har vi kommet over mange tilfeller av både idrettsutøvere og følgere som deltar i diskriminerende handlinger.

En diskriminerende fortid

Gjennom historien har ledere, idrettsutøvere og idrettsinstitusjoner blandet idrettspraksis med spørsmål om ideologisk og politisk karakter. Dette skjedde mye før i tiden: Nelson Mandela brukte rugby i Sør-Afrika som et integrerende element. Allikevel vil det alltid være mennesker som prøver å bruke idretten på en negativ måte.

Diskriminering i idrett er en mye mer utvidet praksis enn du kanskje tror. Hooligans og baseball-lag er et godt eksempel på raseskille innen idretten. Et annet eksempel er NBA-spillere: 80 prosent av dem er afroamerikanske, men det er ikke så lenge siden de ikke kunne ansettes grunnet sin bakgrunn. De første fotballklubbene i Mexico tillot ikke meksikanere å delta siden det bare kunne være engelske spillere.

Som du ser var de sosiale realitetene i det tidlige tyvende århundre veldig forskjellige fra hvordan det er nå. Det som var passende for noen tiår siden, er definitivt ikke passende nå, og det har vært noen seriøse forsøk på å eliminere diskriminering. Dette betyr imidlertid ikke at diskriminering innen idrett har sluttet å være et problem.

Akkurat nå er det noen idrettsutøvere som fremdeles blir adskilt på grunn av hudfarge, kjønn, seksualitet eller fysiske funksjonshemninger.

Hvordan bekjempe diskriminering innen idretten?

Dette er noen grunnlegende regler vi må ha i tankene hvis vi vil prøve å utrydde diskriminering innen idrett:

• Sanksjoner og pedagogiske kampanjer: Disiplinære sanksjoner og pedagogisk propaganda er avgjørende for å utrydde diskriminering innen idrett. Imidlertid har disse sanksjonene blitt kritisert med den begrunnelse at de har få praktiske konsekvenser. Det er grunnen til at det har blitt opprettet andre typer antidiskrimineringshandlinger i løpet av de siste årene.
• Finansiering mot diskriminering: Et av problemene med diskriminering er at marginaliserte grupper har færre muligheter. Av den grunn er utviklingen av idretten i disse gruppene for tiden oppmuntret av sportsinstitusjoner. Et eksempel er den nåværende veksten av kvinneligaer i idretter som fotball, basketball og bryting. Paralympiske leker er et flott eksempel på tiltak mot diskriminering.
• Inkludering av minoriteter i idretten: Inkludering av historisk diskriminerte grupper i tradisjonelle idrettsstrukturer blir for tiden vurdert. Dette er kanskje den mest kontroversielle og vanskelige posisjonen i kampen mot diskriminering innen idretten.

Aktuelle utfordringer for kampen mot diskriminering innen idrett

Idrett byr vanligvis på to virkeligheter, og disse er vanskelige å forene for å unngå diskriminering. På den ene siden må idrett tjene til å forene, og det iverksettes tiltak i denne forbindelsen. På den andre siden oppmuntrer den konkurransedyktige virkeligheten til en nødvendig differensiering.

For eksempel ville det vært veldig annerledes hvis funksjonshemmede idrettsutøvere konkurrerte med mennesker med full bevegelsesevne. Noe lignende skjer med konkurranser der det skilles mellom kjønn. Dette problemet oppstår ved inkludering av transkjønnede menn i konkurranser for kvinner.

Imidlertid er det allerede iverksatt tiltak for å fremme kampen mot diskriminering innen idrett. Vi kan se dette i fotball, med de første kvinnelige dommerne og trenerne i mannlige ligaer. På samme måte fremmes andre konkurranser og alternative divisjoner.

På jakt etter en anti-diskriminerende standard innen idrett

Som alltid er problemet å identifisere hvor diskrimineringen ender og ubalansen begynner. Dette vil være utfordringen til idrettsinstitusjoner over hele verden. For å bestemme dette må eksperter ta hensyn til en rekke faktorer som kultur og religion. Det samme gjelder for islamske land og kvinnelige idretter.

Mange eksperter tror denne politikken vil være vellykket på lang sikt, og derfor må institusjonene opprettholde dem. Minoriteter begynner å ta sin rettmessige plass i søkelyset.