Kan jeg stole på innholdsfortegnelsen på matvarer?

Vi vet alle viktigheten av å lese på innholdsfortegnelser for å kunne forstå hva et produkt inneholder. Det er like viktig å være oppmerksom på at informasjonen som er utgitt ikke alltid er like pålitelig, som å forstå fett- sukker- og saltinnholdet. Så, burde man stole på innholdsfortegnelsen på matvarer, eller ikke? La oss ta en nærmere titt.

Hva forteller innholdsfortegnelsen på matvarer oss?

Den firkantede boksen lokalisert på baksiden av emballasjen på matvarene dine inneholder veldig viktig informasjon. Alle forbrukere burde være bevisste på dette.

Det er anbefalt at man leser innholdsfortegnelsen på matvarer selv om man ikke er lege, ernæringsfysiolog eller forsker. 

Disse merkelappene inkluderer relevant informasjon, som mengden fett, sukker, salt, karbohydrater og fiber som den utvalgte matvaren inneholder. De informerer oss også om ingredienser som kan føre til forskjellige typer allergier (som melk eller gluten) og innholdet av kalorier i hver porsjon.

I tillegg inneholder disse merkelappene utløpsdatoer, konserveringsmetoder, og alle ingredienser som er brukt, som konserveringsmidler, tilsetningsstoffer, smakstilsetninger, osv.

Burde jeg stole på innholdsfortegnelsen på matvarer, eller ikke?

Ikke alle forbrukere leser innholdsfortegnelsen på matvarer, noe som er én av grunnene til at vi spiser så å si alt, uten å være fullstendig klar over hva som er i maten vår. Å ikke være oppmerksom på denne informasjonen kan potensielt gi produsenter fritt leie over å ikke informere oss like godt som de burde. 

For eksempel kan en produsents fargerike forpakning uttrykke at det er “laget med olivenolje”. Men etter å ha lest på innholdsfortegnelsen, kan du oppdage at denne ingrediensen er ubetydelig – mindre enn 2 prosent.

Andre ganger kan man lese på pakken at det er “laget med vegetabilsk olje”. Eller til og med laget med “vegetabilsk fett”. Ofte kommer dette fettet fra kokosnøtt eller palmeolje når merkelappen ikke spesifiserer hva slags olje eller fett som er i produktet. Dette er viktig, ettersom begge disse produktene er rike på mettede fettsyrer, og er mindre sunne enn oliven- eller solsikkeolje.

Hva annet bør man tenke på?

Vi blir også ofte misledet av de større merkelappene på forsiden, som kan hevde at produktet ikke inneholder fargestoffer eller konserveringsmidler. Dersom man følger godt med, vil man oppdage den berømte natriumglutamat (MSG), et kjemisk tilsetningsstoff som forsterker smaker. Selv om dette ikke er betraktet som et fargestoff eller konserveringsmiddel, er det ikke mindre skadelig for helsen.

Det finnes en enkel regel som man kan bruke når man handler. Dersom man har tenkt å spise sunt, og dermed selvfølgelig unngå visse helserelaterte problemer, er det nyttig å huske at jo flere ingredienser med rare navn, jo mer kunstig er matvaren. Denne regelen feiler aldri.

Vær oppmerksom på innholdsfortegnelsen på matvarer som lister opp mer enn fem ingredienser. Dette er fordi de inneholder store mengder salt, sukker, fett, konserveringsmidler og kunstige tilsetningsstoffer. Fremfor alt relateres disse ingrediensene ofte til et usunt produkt, dersom de er umulige å lese, tyde eller forstå!

Sukker som en skjult ingrediens

Det finnes mange skjulte ingredienser i matvarer, som av åpenbare helseårsaker ikke alltid er umiddelbart synlige. Et prosjekt kalt SinAzucar.org avslører mengden glukose som matvarer vi regelmessig inntar, inneholder. 

Det er alltid interessant å se en printet kolonne av sukkerbiter ved siden av et produkt, ettersom dette indikerer mengden glukose funnet i det. Dette gjelder også for salte produkter! For eksempel inneholder en yoghurt naturell med jordbærsyltetøy rundt syv sukkerbiter, mens en smultring inneholder ni. Dersom hver sukkerbit veier rundt 2.3 gram, kan du bare forestille deg hvor mye ekstra sukker du får i deg med disse produktene!

Sukker er skjult under en rekke navn, og ofte kan man ikke enkelt finne det på innholdsfortegnelsen på matvarer. Noen av disse alternative navnene, er: Glukose, sirup, dekstrose og maisstivelse. I bunn og grunn er alle disse det samme, og for høyt inntak kan føre til alvorlige helseproblemer.

Kort sagt, handler det ikke så mye om å ikke kjøpe bearbeidet mat eller å tro at å innta det gjør deg syk; det handler om å være mer bevisst på hva vi selv og familien vår spiser. Husk at i en verden av markedsføring, er ikke alt som du tror.