EPO-doping innen idrettsverdenen: en historie

Har du hørt om EPO-doping? Hvis du følger en idrett konsekvent har du sikkert det! Mange idrettsutøvere har brukt dette stoffet for å forbedre idrettsprestasjonene sine. Før vi går videre i denne artikkelen skal vi ta en titt på EPO, hva det er og hvordan det fungerer.

Hva er EPO?

Kort fortalt er EPO et hormon som forekommer naturlig i menneskekroppen. EPO er en forkortelse for erytropoietin, og det stammer fra levra.

Den syntetiske varianten har imidlertid sannsynligvis blitt den største fellen i idrettsverdenens historie. Det nøyaktige antallet idrettsutøvere som har vunnet konkurranser ved bruk av EPO-doping er fremdeles ukjent. I 1998 brukte flere utøvere av Tour de France dette hormonet ulovlig for å forbedre idrettsprestasjonen sin.

Bruken av EPO som et stoff begynte imidlertid tidligere. Faktisk begynte bruken av syntetisk EPO på 1980-tallet. I 1986 begynte den industrielle masseproduksjonen av dette stoffet under akronymet RhEpo.

Tre år senere godkjente FDA bruken av dette syntetiske formatet for å behandle anemi. Mange eksperter tror imidlertid at profesjonelle boksere begynte å bruke det som et prestasjonsfremmende stoff så tidlig som 1987.

Historien av EPO-doping innen idrett

Stoffet ekspanderte seg raskt blant profesjonelle idrettsutøvere etter åttitallet. Faktisk var det mange idrettsutøvere som kalte stoffet et “mirakel” for sin fysiske ytelse!

Idrettshistorikere tror at den første konkurransen der idrettsutøverne brukte EPO var under under vinter-OL i Calgary i 1988. På den tiden var det ingen måte å oppdage det på eller forstå effekten det hadde på et sportslig nivå.

I 1998 dukket Tour de France-skandalen opp. De oppdaget et stort internasjonalt dopingnettverk under Touren. Dette involverte teknikerne, medisinpersonalet og syklistene på Festina-laget, og skandalen endte opp med en suspensjon.

Litt senere var til og med presidenten for Det internasjonale sykkelforbundet involvert i dopingsaken. I orkanens øye fant man stoffet EPO.

Etter Tour de France fant etterforskerne flere dopingnettverk blant andre idrettsdisipliner. Skandalen var så stor at Festina-tilfellet motiverte opprettelsen av Verdens antidopingbyrå i 1999. I en undersøkelse publisert i 2013 konkluderte eksperter med at minst 30 syklister brukte EPO under Tour de France i 1998.

EPO-doping i det nye årtusenet

Etter opprøret i 1998 fortsatte vanskelighetene med å oppdage syntetisk EPO.

I 2000 patenterte forskere den første testen for å oppdage hormoner. Problemet med dette ulovlige stoffet er imidlertid at det blir umerkelig kort tid etter bruk. Det er dette som har gjort det så populært blant idrettsutøvere!

I 2019 ringte alarmene rundt dette emnet. Eksperter oppdaget at injeksjon av mikrodoser av EPO gjorde stoffet så og si usynlig samtidig som det fremdeles økte idrettsprestasjonen.

I løpet av sommeren dette året annonserte det franske laboratoriet Chatenay-Malabry sin nye test for å oppdage EPO. Den nye testen kunne oppdage hormonet selv to dager etter å ha vært i kroppen.

Den nye testen er imidlertid ikke godkjent av Verdens antidopingbyrå (WADA) enda. Eksperter hevdet at de første antidopingtestene med dette systemet ville foregå i løpet av sommeren 2020.

Juridiske konsekvenser av EPO-doping

I følge Verdens antidoping-kodeks (WADC) innebærer doping “brudd på ulike antidopingregler”. Med andre ord kan idrettsutøvere bryte flere regler innen idrett, ikke bare en.

EPO har vært på Den olympiske komités liste over ulovlige stoffer siden 1990-tallet. Selv når det ikke kunne påvises av urintesten så ekspertene på det som ulovlig. I 2020 er det selvfølgelig fremdeles på listen som oppdateres årlig av WADA.

Alle idrettsutøvere som er lisensiert av et forbund kan til enhver tid være underlagt en dopingkontroll. På samme måte styrer antidopingregimet alle disipliner som regnes som en idrett. I tillegg utføres også EPO-dopingtester hos mange klubber i lavere kategorier.

Verdens antidoping-kodeks regulerer forbudte stoffer i dette området.