Alt du trenger å vite om kefir

Kefirkorn, som består av gjærkulturer og melkesyrebakterier, er hvite og minner om blomkål. Lær hvordan du lager din egen kefir hjemme med disse enkle instruksjonene!
Alt du trenger å vite om kefir

Siste oppdatering: 18 februar, 2020

Kefir er en gjæret drikke som ligner på yoghurt. Navnet “kefir” refererer både til gruppen med mikroorganismer som brukes til å lage drikken og drikken i seg selv. I dag skal vi fortelle deg alt du trenger å vite om kefir.

For å lage kefir blandes kefirkornene med ku- eller geitemelk. Mikroorganismene gjæres med melkesukkeret til det endelig ender opp som kefir. Gjæringsprosessen tar omtrent 24 timer.

Når gjæringsprosessen er ferdig kan kornene fjernes og brukes igjen for en ny runde. Denne drikken har en smak som er lik yoghurt, men den har en tynnere konsistens.

Fordeler med kefir

Fordøyelsesbesvær

Kefir er en probiotisk matvare, som betyr at det inneholder levende mikroorganismer som trives i tarmene. Dette hjelper til med å balansere tarmbakteriene våre.

Som et resultat kan gjæret kefir være nyttig når det gjelder å kjempe mot forskjellige fordøyelsesproblemer som diaré, irritabel tarmsyndrom og bakterielle infeksjoner.

kefir er bra for fordøyelsen

Alt du trenger å vite om kefir: osteoporose og beinhelsen

Denne melkebaserte, fettrike drikken er en flott kilde til kalsium og vitamin K2; begge er grunnleggende næringsstoffer for sunne bein samt for å forhindre osteoporose.

I tillegg kan kefir hjelpe beincellene med å absorbere mer kalsium, som igjen forbedrer beintettheten og forhindrer brudd.

Bakterielle infeksjoner

Kefir inneholder også et unikt probiotika, Lactobacillus kefiri, som kan hindre veksten av skadelige bakterier som helicobacter pylori, salmonella og E. coli.

I tillegg inneholder denne drikken også et karbohydrat kjent for sine antibakterielle egenskaper: kefiran.

Alt du trenger å vite om kefir: laktoseintoleranse

Kefir inneholder også melkesyrebakterier som omdanner laktose til melkesyre. Det inneholder enzymer som hjelper til med å bryte ned laktose; de som lider av laktoseintoleranse har dermed ofte ikke problemer med kefir.

laktosefri kefir

På samme vis kan du lage kefir med andre væsker enn melk (fruktjuice, te og kokosvann). Dette betyr at du også kan nyte kefiralternativer som er 100 prosent laktosefri.

Kreft

Noen prøverørstudier har vist at kefir kan hjelpe med å redusere veksten av kreftceller.

Probiotikaen man finner i kefir kan redusere skapelsen av kreftfremkallende forbindelser og hindre svulster i å vokse.

Testing på mennesker har enda ikke avgjort om kefir virkelig er effektivt for å bekjempe kreft.

Alt du trenger å vite om kefir: Hvordan lage kefir hjemme

Selv om du kan finne kefir av god kvalitet på matbutikken er oppskriften så enkel at den er verdt å prøve. For å begynne skal vi vise deg hvilke ingredienser du trenger og hvilke trinn du må følge.

Ingredienser:

  • En eller to ss kefirkorn
  • En bolle med et lokk
  • To kopper melk

Tilberedning:

  • Tilsett kefirkorn og melk i en bolle. La det være minst en cm igjen med luft i bollen.
  • Avhengig av personlig preferanse kan du tilsette fløte med høyt fettinnhold for et tykkere resultat.
  • Videre er alt du trenger å gjøre å sette på lokket og la bollen stå i romtemperatur i minst 12-36 timer.
  • Sjekk hvordan det går med kefiren en gang i blant. Når du ser at den begynner å bli klumpete siler du av væsken i en beholder slik at du separerer den fra kefirkornene.
  • Nå er den hjemmelagde kefiren din gjæret og klar. Om du foretrekker å drikke den kald setter du den i kjøleskapet et par timer før du drikker den.

Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • de Moreno de Leblanc, A., Matar, C., Farnworth, E., & Perdigón, G. (2007). Study of immune cells involved in the antitumor effect of kefir in a murine breast cancer model. Journal of Dairy Science90(4), 1920–1928. https://doi.org/10.3168/jds.2006-079
  • Montesdeoca, M., & Pablo, J. (2021). La utilización de Harina de arroz y Kefir de leche, en productos de Panificación. Quito: Universidad Hemisferios 2021.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.