Lær om de ulike diabetestypene
Diabetes er en sykdom som har blitt vanligere de siste årene. Hovedårsaken til at man får de ulike diabetestypene er en stillesittende livsstil og et dårlig kosthold, selv om genetikk også spiller en viktig rolle. Nedenfor vil vi fortelle deg hva diabetes er, samt hvilke typer som finnes.
Visste du at mer enn 100 millioner amerikanske voksne har eller risikerer å utvikle diabetes? Dette betyr at denne sykdommen rammer nesten 10 prosent av dette landets befolkning. I tillegg er disse tallene mer fremtredende blant pensjonister.
I Norge, ifølge FHI, har 1 av 20 nordmenn en kjent diabetesdiagnose, noe som utgjør omkring 245 000 personer.
De ulike diabetestypene: hva er diabetes?
For å forklare det enkelt kan vi si at diabetes er en sykdom som er karakterisert av et høyt glukoseinnhold i blodet. Dette skyldes en feil i bukspyttkjertelens funksjon, som er det organet som er ansvarlig for å produsere insulin.
Som et resultat av dette produserer bukspyttkjertelen et underskudd av insulin, noe som betyr at nivået av glukose i blodet ikke blir regulert riktig. Nettopp på grunn av dette må denne oppgaven utføres kunstig ved hjelp av enten injeksjoner eller piller.
Diabetes kan oppstå ved forskjellige stadier i livet og med forskjellige intensiteter. Basert på dette blir denne sykdommen klassifisert etter forskjellige typer som vi skal forklare nedenfor.
De ulike diabetestypene
Diabetes type 1
Diabetes type 1, som også blir kalt insulinavhengig diabetes, innebærer at bukspyttkjertelen ikke produserer insulin. Personer som lider av denne typen diabetes må injisere insulin daglig. Selv om det kan dukke opp i alle aldre, dukker det vanligvis opp i løpet av de første leveårene eller i ungdomsårene.
Denne typen diabetes er enklere å diagnostisere, siden det ikke er noe insulin i kroppen. I mange tilfeller kan det oppdages i løpet av de første månedene av livet. Noen ganger kan man velge å bruke en insulinpumpe for å gjøre det enklere å administrere doser.
Takket være medisinske fremskritt og et større utvalg av matvarer i dagligvarebutikker, blir det stadig enklere for personer med diabetes type 1 å leve et liv som praktisk talt er det samme som hos mennesker som ikke lider av denne sykdommen.
Diabetes type 2
I motsetning til ved diabetes type 1, produserer bukspyttkjertelen faktisk insulin i denne situasjonen. Det produserer imidlertid ikke tilstrekkelige mengder, eller i verste fall har ikke insulinet ønsket effekt. Denne typen diabetes krever også behandling og er knyttet til en sterk genetisk faktor.
Videre, selv om genetikk spiller en grunnleggende rolle, har også livsstilen vår en påvirkning når det gjelder om vi kommer til å utvikle diabetes eller ikke. Denne sykdommen dukker vanligvis oftere opp hos personer som har en stillesittende livsstil og er overvektige eller lider av fedme.
Faktisk er 80 prosent av de som lider av diabetes type 2 overvektige. Behandlingen innebærer piller eller insulin avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og personens motstand mot medisinene.
Inntil for et par år siden ble denne typen diabetes kalt “voksen-diabetes” på noen språk, men dette begrepet brukes ikke lenger. Dette skyldes det faktum at selv om det har en høyere forekomst blant personer over 40 år, er det flere og flere unge mennesker som lider av denne sykdommen i disse dager.
Svangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes dukker vanligvis opp i andre halvdel av svangerskapet. Vi vil ikke forårsake bekymring, bare gjøre det klart at dette er et svært vanlig problem blant gravide. Avhengig av diabetesens intensitet må den behandles på en eller annen måte.
Det bør utføres en legesjekk slik at man kan forsikre seg om at diabetesen ikke utgjør noen risiko for verken barnet eller moren. I de fleste tilfeller er det nok å bare redusere forbruket av sukker i måltider og erstatte det med naturlige kalorifrie søtstoffer.
Dette betyr at moren må være forsiktig med mange typiske “cravings” i løpet av graviditeten.
O’Sullivan-prøven oppdager vanligvis svangerskapsdiabetes mellom 12. og 24. svangerskapsuke. Det er viktig å ta testen, spesielt for kvinner som allerede har hatt dette problemet i tidligere svangerskap.
Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.