Kosthold for pasienter med bukspyttkjertelsvikt

Bukspyttkjertelsvikt er det progressive tapet av bukspyttkjertelfunksjon. Akutt pankreatitt er enda en tilstand som refererer til en midlertidig betennelse. Hvordan bør du tilpasse kostholdet ditt hvis du lider av disse tilstandene?

Bukspyttkjertelen og bukspyttkjertelsvikt

Bukspyttkjertelen er en kjertel med to hovedfunksjoner: endokrin og eksokrin. Den endokrine funksjonen er ansvarlig for å produsere hormoner som insulin, glukagon, somatostatin, gastrin og polypeptid.

På den andre siden er den eksokrine funksjonen ansvarlig for å produsere enzymer som amylase, trypsinogen og lipase.

Viktigheten av sekresjon i bukspyttkjertelen

Akkurat som med leveren spiller sekresjon i bukspyttkjertelen en stor rolle i forbrenningen av makronæringsstoffer. Kroppen er avhengig av gallesyrer og bukspyttkjertelsekresjon for å fordøye fett. Av alle næringsstoffene har bukspyttkjertelsvikt eller problemer med leveren størst påvirkning på fett.

Når det kommer til proteiner er kroppen avhengig av andre mekanismer for å absorbere dem, som pepsin i magesafter. Siden det er mange andre aktive mekanismer, kan kroppen fremdeles fordøye proteiner om bukspyttkjertelen svikter. På samme måte er kroppen avhengig av flere mekanismer for å fordøye karbohydrater.

Akutt pankreatitt

Det har i nyere tider vært tre tilfeller av sykehusinnleggelse i USA, og er den femte dødsårsaken blant ikke-ondartede sykdommer. Akutt pankreatitt kan være mild eller utvikle seg til en multi-organsvikt.

Kronisk pankreatitt

Kronisk pankreatitt kjennes igjen av den irreversible inflammatoriske skaden som forårsaker atrofi i bukspyttkjertelen samt fibrose, som fører til bukspyttkjertelsvikt.

Diabetes oppstår som et resultat av den sviktende hormonfunksjonen. I tillegg fører eksokrin-svikten til diaré, som oppstår som et resultat av dårlig absorpsjon av fett, som er kjent som steatoré.

Årsaker

Pankreatitt kan komme av toksisk-metabolske, idiopatiske, genetiske eller autoimmune problemer. Bruk av alkohol eller tobakk kan også føre til problemer med bukspyttkjertelen. Cystisk fibrose er et eksempel på et problem med genetisk opprinnelse, mens Sjøgrens syndrom er et eksempel på en autoimmun opprinnelse.

Et passende kosthold for bukspyttkjertelsvikt

Hovedmålet med kosthold for bukspyttkjertelsvikt er å opprettholde et ernæringsnivå eller å reversere underernæring i tilfeller der kroppen allerede mangler det den trenger. Underernæring og hyperfagi er vanlig blant pasienter, og de begge bidrar til tap av muskelmasse.

Pasienter som viser symptomer på underernæring og hyperfagi inntar et overskudd av kalorier, som ofte stammer fra matvarer med høyt fettinnhold, i et forsøk på å reversere vekttapet. Som en konsekvens av å spise mer fett, lider de av diaré og kroppen mottar ikke næringsstoffene og vitaminene den trenger.

Et annet mål innad i disse kostholdene er å kontrollere blodsukkeret for å hindre at diabetes utvikler seg. Diabetes kan skape et behov for insulinterapi. For å forhindre dette kan pasienter følge et lav-glykemisk kosthold.

Det tredje målet i kosthold for bukspyttkjertelsvikt er å sørge for at kroppen absorberer maten riktig. Pasienter går gjennom tester for å avgjøre hvordan kroppen absorberer mikro- og makronæringsstofer så vel som å observere tarmfunksjonen for diaré. Kostholdet er tilpasset hver pasient for å optimere absorpsjonen.

En ernæringsfysiolog må være en del av planen for å skape en sunn kostholdsplan som har et passende karbohydrat- og proteininntak.

Til slutt, men absolutt ikke mindre viktig enn alle punktene over, må det riktige kostholdet vurdere de mulige manglene som kan oppstå gjennom bukspyttkjertelsykdommen. Tester må sjekke de fettløselige vitamin- og mineralnivåene for å forhindre fremtidige komplikasjoner.

Måltidsplan for bukspyttkjertelsvikt

Den viktigste anbefalingen vi har for pasienter med bukspyttkjertelsvikt er å følge et sunt, balansert kosthold som inkluderer passende mengder av makronæringsstoffene. I tillegg bør pasientene også dele kostholdet i mindre måltider gjennom dagen for å forhindre fordøyelsesbesvær.

Det viktigste er at pasientene kontrollerer mengden og typen fett de inntar. Plantebasert fett og triglyserider av middels kjedelengde, MCT, er de mest anbefalte kildene. Pasienter kan også bruke spesiell medisin som hjelper til med å fordøye fett så lenge de er godkjent av en lege og passer kostholdet deres.

Når det gjelder karbohydrater, avhenger hvor mye en pasient bør spise av bukspyttkjertelens endokrine funksjon. I tillegg vil porsjonen og antall måltider avhenge av om pasienten lider av diabetes eller ikke. Så lenge ingen andre organer er påvirket, vil den anbefalte proteinmengden følge en internasjonal norm.

Til slutt kan pasientene trenge tilskudd for fettløselige vitaminer, som vil si vitamin A, D, E og K.