Hjernestimulering i idrett: Den nye dopingen?

Vi forbinder vanligvis begrepet "doping" med sport, eller mer nøyaktig, med sportsstjerner. Men hva er dette med hjernestimulering i idrett? Hva er egentlig denne moderne trenden?

Kan hjernen være det neste målet for doping? Teknikker for hjernestimulering i idrett kan være en ny snarvei til å øke muskelstyrken, redusere tretthet og maksimere konsentrasjonen i idretten.

For mange år siden ble hjernestimulering i idrett ansett å være lik stimulerende stoffer. Imidlertid har vitenskapen i dag tatt et skritt fremover i denne sektoren.

Når vi snakker om hjernedoping refererer vi til elektrisk hjernestimulering. Men med tanke på hvor langt det er kommet, kan det en dag til og med bety hjerneimplantater.

Hva er hjernedoping?

Hjernedoping er en nevronal stimuleringsteknikk som kan øke muskelstyrken, redusere tretthet og optimalisere konsentrasjonen under trening og konkurranser.

Fremskrevet for idretten ser mange på hjernestimulering som en positiv teknikk som for eksempel kan hjelpe syklistene til å reagere raskere på startpistolen. I tillegg forbedrer hjernestimulering læringskapasitet, noe som spiller en avgjørende rolle i mange idretter.

Kan idrettsutøvere dope seg med hjernestimulering i idrett?

Det er ikke et nytt spørsmål. Flere forskere, for eksempel Nick J. Davis, har fundert på mulig bruk av transkraniell likestrømsstimulering (tDCS) som dopingmetode i idretten. Denne hjernestimulerende teknikken består av å bruke et batteri som er koblet til kopper som festes til brukerens hode.

Mens denne formen for stimulering viste seg å ha dobbelt læringsevne, hadde den også negative bivirkninger: Stimuleringen forbedret bare læringskapasiteten til området koppene ble brukt på. Som en konsekvens av stimuleringen, ble læringskapasiteten til de andre områdene i hjernen redusert.

Ved å snakke om hva stimuleringen gjør, er det også viktig å tenke på at det bare er en av mange teknikker. Folk kan kjøpe sett med hjernestimulering på nettet eller til og med konstruere sine egne. Imidlertid sier det seg selv at bruk av det uten medisinsk tilsyn er veldig farlig.

Hjernestimulering i idretten

Som vi nevnte ovenfor, kan hjernestimulering i idretten tilby store fordeler. Teknikken kan bruke kortikal stimulering for å indusere hemming eller aktivering avhengig av strømmens retning (anodal eller katodal).

Denne prosessen påvirker sympatisk og parasympatisk aktivering samt humør. De spiller alle en viktig rolle for tretthet, en av de viktigste faktorene i idretten.

Hjernestimulering i idrett mot utmattelse

Utmattelse er en multifaktoriell variabel, men tradisjonelt har studier primært fokusert på perifere komponenter (nevromuskulære, metabolske, luftveiene, kardiovaskulære, osv.).

De siste årene har imidlertid flere studier sentrert oppmerksomheten rundt den viktige rollen sentrale komponenter spiller for å kontrollere tretthet. Nå antyder noen av disse studiene at sentral tretthet er en nøkkelfaktor for å trene til utmattelse eller i progressive øvelser.

For å forstå og bevise viktigheten, gjennomførte relevante forskere som Okano studier på sentral tretthet. I disse studiene delte Okano fagene i to grupper.

Den første gruppen fikk stimulering i 20 minutter før de startet en utholdenhetstrening på en treningssykkel. I mellomtiden gjorde den andre gruppen treningen uten noen form for stimulering.

Resultatene var utrolige: gruppen som fikk hjernestimulering var i stand til å utvikle mer potensiale samt holde ut treningen lenger til de nådde maksimal tretthet. De oppfattet til og med treningen som mindre krevende enn den andre gruppen.

Konklusjon

Per i dag har ikke metoder for hjernestimulering langvarige effekter som kan brukes som doping. De kommende årene vil vi imidlertid utvilsomt se fremskritt på dette feltet.

Vil hjernedoping hjelpe en Tour de France-konkurrent? Vil det forbedre refleksene til målvaktene? Idrettsverdenen følger engstelig med på hvordan hjernestimulering utvikler seg og hva det betyr for idretten.