Løpe barbent: Fordeler og ulemper
Selv om dette er en gammel praksis, har det blitt en ny trend å løpe barbent. ‘Barbent løping’ som det blir kalt, betyr at du tar av skoene dine for å løpe. Skjemmende og farlig? Kanskje, men det har sine fordeler å løpe barbent eller med minimalistiske sko.
For noen kan det være tortur, men for andre er det en avslappende teknikk. Men å løpe barbent kan være en stor fordel for å hjelpe atleter med å nå sine mål. Denne aktiviteten involverer korte, men faste steg.
Korte steg reduserer innvirkningen av føttene mot bakken og de hjelper dessuten med å forbedre stegene. De forbedrer også holdningen til løperen. En person som bruker løpesko har en tendens til å lene seg bakover, men når de er barbent står de strake på en praktisk måte.
Å løpe barbent leder til sterkere leddbånd
Når du løper barbent bruker du midten og fronten av føttene dine, i stedet for å bruke hælene slik du gjør når du bruker løpesko. Dersom det første som kommer i kontakt med bakken er mellomfoten, blir muskelkjedene aktivert på en positiv måte. Dette styrker leddbåndene, forebygger skader og reduserer samtidig støtet på ledd og muskler.
I motsetning til hva mange tror, hjelper ikke støtdempende sko med å hindre påvirkningen av at hælene treffer bakken først. Derfor kan løpesko til og med skade anklene, knærne, hoftene og hele korsryggen.
Gastrocnemius-musklene (leggmusklene) og knehasene er bedre justert når du er barbent. Man aktiverer dessuten underutviklede sensoriske motorer i nerveendene i føttene. Dermed oppnår man et mer intenst stimuli som sender signaler til hjernen.
Å løpe barbent reduserer energiforbruket
Å løpe barbent bremser ned hjertefrekvensen, oksygenforbruket og dermed energiforbruket. Et vanlig spørsmål er om dette forbedrer ytelsen eller ikke? Dette avhenger av kategorien atleten deltar i og deres fysiske form; noen løpere har vunnet gullmedaljer i OL ved å løpe barbent.
Du kan oppnå de beste fordelene ved å løpe barbent dersom du trener sener og musklene riktig, og distribuerer vekten din jevnt. Men denne praksisen passer ikke for alle. Det krever forberedelse og visse spesifikasjoner.
Når er det kontraproduktivt å løpe barbent?
Å løpe barbent kan involvere visse risikoer. Det må være en tilvenningsperiode fra å ha på sko, til minimalistiske skotøy, til å være fullstendig barbent. Det er viktig å bli vant til bakkens ujevnheter og måten det føles, og dette er ikke noe som skjer over natten. Det er tilrådelig å følge en rutine på et år eller mer for å bli vant med det.
Dersom du forbereder deg selv, kan du forhindre forekomsten av smertefulle blemmer, beinbrudd, sår og andre skader. Du vil definitivt trenge tid til å bli vant med det, ettersom barbent løping er en helt ny teknikk.
Barbent løping er ikke å anbefale for de som er plattfot, eller de med forskjellige lengder på beina. Selv om det kan ha en positiv innvirkning på fotens naturlige, biologiske mekanikk, kan barbent løping i disse tilfellene forstyrre funksjonen av lemmene.
Anbefalinger
Før du løper barbent, anbefales det å spørre legen om den fysiske tilstanden og biomekanism en i føttene dine. Legen vil kunne gi de riktige anbefalingene for ditt spesifikke tilfelle. Det er også viktig å unngå ujevne overflater med det første, ettersom de kan forårsake skader.
Det er hjelpsomt å starte med å trene på å sykle barbent, løpe på bane, stranden eller steder der terrenget er mykere for føttene, og du er trygg. Du kan ikke løpe i frykt, tittende ned på bakken hele tiden. Spesielt dersom du trener til en konkurranse.
Når føttene dine er vant med å gå barbent, vil blemmer, kutt og andre problemer forekomme sjeldnere. Huden din vil ikke være like sårbar for disse skadene lengre.
Morsomme fakta
Fordelene med å løpe barbent er ikke bare tiltrekkende. Det er allerede klart at det forbedrer balansen, gir styrke og fleksibilitet i føttene, strekker fingrene og forkaster bruken av ortotikk.
Her er flere interessante fakta.
- Prestasjoner. Adebe Bikila vant det første gullmedaljen i maraton for Afrika i OL i 1960; mens han løp barbent.
- Begynnelsen. I 2009 skrev Christopher McDougall en bok som het Born to Run. Denne boken er kanskje grunnen til at denne trenden startet? Den utforsker mennesker som løper lange distanser, ved å bruke biter av bildekk for å dekke føttene sine som var bundet fast til anklene med tau. Kan dette også være en referanse til den minimalistiske kulturen?